Om Askøy
Askøy er en liten øykommune utenfor Bergen i Hordaland fylke. Øya er omgitt av flotte fjorder på alle kanter og de nærmeste naboene er Radøy, Meland, Fjell, Øygarden og selvsagt Hordalands hovedstad, Bergen.
Askøys kommunesenter ligger i Kleppestø hvor man finner rådhuset, handlesenter samt busstasjon og hurtigbåt. Kleppestø har de siste årene opplevd en voldsom utvikling og både nytt kjøpesenter og hotell er under bygging. Askøy har i alle år vært avhengig av båt for varelevering og transport i til Bergen. Men i 1986 ble befolkningen av Askøy endelig hørt da Stortinget bestemte at Askøy endelig skulle få fastlandsforbindelse. 6 år senere, i 1992, ble Askøybroen høytidelig åpnet av Norges Kronprins Håkon Magnus.
Det første kjente navnet på Askøy er Fenring, som nevnes ofte i sagalitteraturen, en tidfestet periode tilbake på 600-tallet. Historien forteller blant annet om Hertjov av Hordaland og hirdmannen Grane som var bosatt på gården ASK på Fenring. Ask gård, har på sin side fått navnet sitt fra treslaget ask som vokser i betydelige mengder på øya. Gården var i mange år hovedsete i Askøy og salg av trelast var lenge hovedinntektskilden for beboerne på øya.
Senere i Askøys historie kom en mann kjent som Egil Skallagrimson til øya i forbindelse med en arvesak som skulle føres for Gultinget. Med sine argeste fiender Eirik Blodøks og Gunnhild Kongemor tilstede i Gultinget, led Egil et smertelig nederlag. Hans raseri førte til at han i samråd med sine 2 brødre senere returnerte til Ask gård, hvor de tok livet av Hertjov og Grane før de brant gården ned til grunnen.
I 1194 var Askøy stedet for et av datidens største slag. Slaget på Florvåg som det siden ble kjent som, fant sted da Kong Sverre kom til øya for å beseire Baglerne og deres konge, Fillipus Simonsson. Slaget på Florvåg ble senere starten på et forlik mellom Baglerne og Birkebeinerne. De begravde stridsøksene på Askøy i 1217 da kong Håkon Håkonson inviterte begge partene til gjestebud på Florvåg.
I 1837 ble Askøy gjort til et herad, en type kommunesenter av den tid, og frem til 1918 var sågar Laksevåg, Loddefjord og Alvøy ,som alle ligger på fastlandet, en del av Askøy..
Askøy kommune har i dag ca. 30.000 innbyggere og er dermed den nest største kommunen i Hordaland etter Bergen. I likhet med storebror Bergen, er også Askøy en samling av mindre plasser som over en årrekke har vokst sammen til en større kommune. I dag kan Askøy titulere seg med tittelen Norges største tettsted som ikke har bystatus. Med unntak av hovedøyaAsker, består kommunen av øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy, samt en rekke mindre øyer med meget spredt befolkning.
Befolkningen i Askøy har lange tradisjoner for landbruk og fiske. Selv om mye av landbruket i dag er nedlagt, er øya fortsatt kjent for noen av de beste jordbærene i hele Norge. Fiskeindustrien på Askøy har dog stått sin prøve og i dag er fiskeforedelingsindustrien en viktig del av lokalsamfunnet og er sammen med kommunen selv, øyas største arbeidsgiver.
Askøy er den dag i dag en av Norges største fiskerikommuner regnet ut fra antall tonn fisk som leveres til industrien på øya. Nærheten til havet har alltid satt sitt preg på Askøy, og utviklingen av nye båter og teknologi preger selv i dag næringslivet på den lille øya. Flere av Norges mest respekterte båtfabrikanter er i dag etablert på Askøy. Kjente båtnavn som Viksund, Herdla, Dolvik og Viknes har alle sitt hjem i Askøy.
Askøy er også en yndet destinasjon for de som har interesse av 2.verdenskrig. Tyskerne brukte øyas strategiske plassering gjennom hele krigen og etablerte blant annet flyplass på øya. En mengde skyttergraver og bygninger forlatt av tyskerne står den dag i dag, og forteller en viktig del av øyas lange historie.
