Om Fusa

Fusa kommune ligger i Hordaland, på en halvøy mellom Hardangerfjorden og Bergen. Kommunen grenser til Samnanger, Kvam og Kvinnherad. Kommunen ble grunnlagt i 1856 da den skilte seg fra Os kommune. I 1902 ble kommunen nok en gang delt. Denne gang i de tre kommunene Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Skilsmissen varte dog ikke lenge og i 1964 ble kommunene atter en gang slått sammen til en. Ny kommunesammenslåing er også på trappene i år 2020, da Fusa skal slås sammen med Os kommune. Befolkningen i kommunen er i stor grad bosatt langs de vakre strendene i den midtre og nordlige delen av kommunen. Eneste bebyggelse i indre strøk er å finne i Hålandsdal, hvor 477 personer, som utgjør 13% av folketallet, er bosatt.

Administrasjonssenteret i kommunen ligger i Eikelandsosen, som også er kommunens eneste tettsted. Fusa har, i likhet med mange andre mindre kommuner i Norge, slitt med synkende folketall. Men etablering av nye skoler og næring har sett kommunen øke folketallet hvert år de siste 15 årene. Bortsett fra den offentlige administrasjonen, er industri og primærnæring de viktigste arbeidsgiverne i kommunen. I dag jobber 12% av befolkningen i kommunen, mens 29 % finner sitt daglige virke innenfor industrien. Fusa er en av de mestproduserende kraftkommunene i Norge sett ut fra folketall. Videre finner vi flest ansatte i trevareindustrien. Fusa har en lang historie som trevareprodusent og selv i dag sysselsetter industrien mer enn 13% av de bosatte i kommunen.

Fusa har en rik historie og kan også skilte med å ha vært eget kongedømme. Selv om det bare var som et kunstprosjekt i 2003, var det likevel en spennende tid for kommunen. Fusa ble erklært egen stat i en høytidelig seremoni på Eide,ledet av Fusas daværende ordfører Terje Kallsen. Kunstneren Morten Holefjord, som var en pådriverne for prosjektet, ble utnevnt til visekonge i staten. Forholdet mellom kongen og folket ble regulert via et eget direktiv signert av kongen og ordføreren. Kongedømmet Fusa fikk også sin egen valuta. En Fusiske krune (FSK) var like mye verdt som 100 Norske kroner. I regi av sentralbanken, ble detåret etter også utgitt eget brevmerke for Fusa kongedømme.

I 2005 ble Fuspasset lansert. Passet hadde, i tillegg til vanlige passfunksjoner, en statskalender for kongedømmet og inneholdt også en liste over alle verv og generaler. Naturlig nok oppnådde kongedømmet Fusa aldri noe anerkjennelse fra andre stater. Men de klarte, i sin dog korte levetid, å bygge opp et overraskende stort representasjonkorps, som besto av både utenriksråd, ambassadører i flere Norske fylker og en rekke konsuler og generalkonsuler for flere Europeiske land. September 2005 ble det i kongedømmet Fusa avholdt folkeavstemning om kongedømmets fremtid. 680 stemmer ble registrert for videreføring av kongedømmet mens 908 stemte for at Fusa som egen stat skulle opphøre. Nyttårsaften 2005 ble kongedømmet Fusa nedlagt i en høytidelig seremoni ledet av Visekongen. Representasjonkorpset ble avskjediget og kongens krone ble senket på midtfjords. Visekongen selv, som naturlig nok ikke var for nedleggelsen av kongedømmet, reiste i eksil til Sør-Amerika hvor han lever den dag i dag. Fusa kongedømme har siden 1. Januar 2006 hatt en styreform mer passende for en moderne Norsk kommune.

Selv etter at folket stemte for å avskaffe kongedømmet, står kultur fortsatt sterkt i Fusa. Kommunen har en rekke større og mindre organisasjoner som jobber for å fremme Fusas kulturarv, samt å finne på nye prosjekter som kan sette Fusa på kartet og gi kommunens innbyggere noe å jobbe sammen med. Fusa og dets innbyggere, ble i 2009 hedret for deres innsats som kulturkommune av kongen i statsråd. Med heder og massiv mediaomtale, kom også et statlig tilskudd på 500.000 kr for å fortsatt fremme kommunens kulturelle arbeid.